Hannhunder av alle raser kan få forstørret prostata. Hannhunder som ikke er kastrert, er spesielt utsatt. Man antar at 50–80 prosent av norske hannhunder lider av problemet.
Hva er forstørret prostata?
Prostata, eller blærehalskjertelen, sitter rundt hannhundens urinrør og danner et sekret som brukes i sædproduksjonen. Ved forstørret prostata vokser kjertelen ofte markant.
Prostata kan være øm og danne cyster som det kan infeksjon i. I noen tilfeller blir prostata så stor at den trykker mot andre organer, noe som kan være ubehagelig når hunden skal kvitte seg med avføringen.
Forstørrelsen er heldigvis som regel godartet og kan reverseres med den riktige behandlingen. Noen hunder kan få en mer ondartet forstørrelse av prostata, som da kalles prostatakreft.
Hva er symptomene på forstørret prostata?
Prostata ligger godt skjult, og symptomene kommer ofte ikke frem i dagen. Mange hundeeiere oppdager først sent i forløpet at det er prostata som skaper problemer.
Ømhet på bakparten samt problemer med å reise seg og lette på bakfoten, kan være tegn på smerter som skyldes prostata.
Disse symptomene kan minne om tidlige giktproblemer i bakparten. Blod i urinen, gjentatte symptomer på blærebetennelse eller problemer med å bli kvitt avføringen, kan også være en del av det kliniske bildet av en forstørret prostata.
Hvordan kan veterinæren stille diagnosen?
Det kan være lurt å undersøke for forstørret prostata, for hvis sykdommen oppdages og behandles i tide, kan man ofte unngå utvikling av cyster og betennelse i prostata.
Undersøkelse er relevant for hannhunder over 5 år. Det er også relevant hvis du har en yngre hannhund som brukes i avl, da forstørret eller betent prostata reduserer sædkvaliteten til hunden.
Undersøkelsen utføres best ved å sjekke om prostata er øm eller forstørret. Man kan også enkelt ta en blodprøve, som kan avsløre om den faktisk er forstørret.
Hvis hunden har forstørret prostata, anbefales det deretter en ultralydskanning. Den kan avdekke om det forekommer cyster eller kreftlignende forandringer. Ved skanning kan man også ta en vevsprøve. Røntgen overvurderer ofte størrelsen på prostata, så ved røntgenfunn av en potensielt forstørret prostata, kan en blodprøve bekrefte eller avkrefte mistanken. Skanning kan avdekke cyster eller andre forandringer.
Hvordan behandles forstørret prostata?
Veterinæren kan avgjøre om forstørrelsen er et problem for hunden. Man vil ofte starte behandling hvis det er symptomer eller hvis prostata antas å være 1,5–2,5 ganger forstørret. Mange eldre hannhunder har et lavere testosteronnivå, og på grunn av testosteronets gunstige virkning på hundens atferd, vekt og mentale tilstand, bør de ulike behandlingsformene vurderes i hvert tilfelle.
Den minst inngripende behandlingen er en tablettkur på 7 dager, som vil redusere størrelsen på prostata. Effekten varer i 5 måneder. Tablettkuren har ingen negativ innvirkning på testosteronet eller sædkvaliteten.
Kjemisk kastrering med implantat er også en mulighet. Implantatet injiseres under huden og kan brukes alene (hvis det ikke er markante symptomer) eller settes inn ca. 14 dager etter start på tablettkuren. Implantatene virker i et halvt år til et år, og kan gjentas. Fordelen er at man unngår å legge den eldre hannhunden i narkose.
Kirurgisk kastrering skjer under narkose. Her blir hundens testikler fjernet permanent. Hvis man ønsker å vite om permanent kastrering er den riktige løsningen for hunden, kan man prøve ut kjemisk kastrering først.
Hos noen hunder kompliseres den forstørrede prostata med betennelse i prostata. Disse hundene vil også bli behandlet med antibiotika.
Hvilken fremtid har hunden hvis den har forstørret prostata?
Hvis hunden kommer tidsnok i behandling, er det sjelden at forstørret prostata gir varige problemer.
Hva er risikoen for å få det?
Er hannhunden frisk og noe eldre? Da har den risiko for å utvikle forstørret prostata.
Man antar at 50–80 % av norske hannhunder har forstørret prostata. Veterinæren kan avgjøre om forstørrelsen har klinisk betydning for hunden. Det anbefales at hannhunder over 5–6 år får undersøkt prostata regelmessig – typisk under den årlige helsekontrollen.
Hvilke raser er spesielt utsatt?
Alle hannhunder av alle hunderaser kan få forstørret prostata.
Kilder:
Pinheiro et al. Evaluation of biomarker canine-prostate specific arginine esterase (CPSE) for the diagnosis of benign prostatic hyperplasia BMC Veterinary Research (2017) 13:76
Holst et al The association between the serum concentration of canine prostate specific esterase (CPSE) and the size of the canine prostateTheriogenology 93 (2017) 33e39
Niżański et al. Pharmacological treatment of common prostatic conditions in dogs - benign prostatic hyperplasia and prostatitis: an update Reprod Domest Anim. 2014 Jun;49 Suppl 2:8-15
Sagols et al Follow up of CPSE concentrations after Osaterone treatment in dogs Poster EVSSAR Congress, 5th – 7th July 2013, Toulouse, France
Brendler et al. Spontaneous benign prostatic hyperplasia in the beagle. Age-associated changes in serum hormone levels, and the morphology and secretory function of the canine prostate. J Clin Invest 1983;
Man kan behandle forstørret prostata med medisin/tabletter og kjemisk eller kirurgisk kastrering.
Det er avgjørende for vellykket behandling at man vet man behandler. Cyster, kroniske forandringer og infeksjoner forsvinner ikke så lett, og du kan risikere at hundens blodprøve vise at alt er helt ok, men at cystene eller infeksjonen ikke er borte. Cyster og infeksjoner gir nemlig ikke nødvendigvis utslag på en blodprøve.
Det er fullt forsvarlig å ikke utføre en kontrollskanning etter at behandlingen har startet hvis hundens prostata på den innledende skanningen er forstørret, men ensartet i vevet, uten cyster, tegn til infeksjon eller kroniske forandringer.
Sink, selen, folsyre og vitamin E m.m. nevnes ofte når det er snakk om prostata. Der kan være noe i det i forhold til fertilitet, men ikke når det dreier seg om forstørret prostata. Det korte svaret er at kosttilskudd ikke har noen kjent forebyggende virkning, selv om esken lokker med gunstige effekter mot forstørret prostata m.m.
Hunder som er kjemisk eller kirurgisk kastrert, utvikler ikke forstørret prostata (BPH). Det må imidlertid veies opp mot ulempene som kan oppstå ved kastrering. Risiko for angst, overvekt, korsbåndproblemer og kreft er faktorer som bør overveies for enkelte hunderaser.
Gikt er en klassisk og hyppig årsak til at det kan være vanskelig å reise seg, men hvis veterinæren ikke har konstatert gikt på bakgrunn av f.eks. røntgenbilder, kan prostata være en mulig årsak. Det samme gjør seg gjeldende hvis hunden av og til har uforklarlige smerter i bakparten.