Bli klokere på hundens prostata.
Prostata er en kjertel som sitter ved urinrøret og som leverer en stor del av væsken til hundens sæd.
Kjertelen vokser gjennom hele livet til hunden, men hos noen hunder skjer det en markant overvekst slik at kjertelen blir for stor, noe som kan gi hunden problemer. Det kalles forstørret prostata, eller på fagspråket: Benign Prostata Hypertrofi (BPH).
Her finner du de 5 skjulte tegnene på forstørret prostata
1. Blod i urinen
Man kan ikke se utenfra at det kommer blod inn i urinrøret fra prostata, men med en urinprøve vil man se det tydelig med «blod i urinen».
2. Bakterier på avveie
Prostatasekret har vanligvis en antibakteriell virkning i urinrøret. Dysfunksjon i prostata, urinrøret og et unormalt tømmemønster av blæren kan derfor åpne for at bakterier sprer seg opp i prostata og urinblæren.
3. Nedsatt sædkvalitet
I mikroskopet kan man se blodceller, bakterier og kanskje at sædcellene ikke trives.
4. Spenninger/smerter i bekkenet
Man skal være oppmerksom for å oppdage at hunden reiser og setter seg sjeldnere eller saktere.
5. Ubehag/uro ved avføring
Prostata utsettes for trykk i denne stillingen, og prostata kan bli så stor at den presser opp mot tarmen og gjør avføringen flat.
3 gode grunner til å få hunden undersøkt for forstørret prostata
1. Tidlig behandling – større suksess:
Hunden kan få hjelp og komme seg ved senere behandling også, men langvarige problemer kan gi kronisk infeksjon og cyster.
2. Tidlig behandling – raskere og rimeligere forløp:
Hvis det oppstår komplikasjoner med infeksjoner og kroniske cyster, vil utredningsforløpet bli lenger og mer omfattende.
3. Undersøkelse – ro i sjelen:
Når man nå vet at forstørret prostata kommer snikende inn i livet til mange hunder, så er det kjekt å vite at man har vært forutseende og gjort sitt beste for å oppdage det i tide.
Slik undersøker veterinæren hunder for forstørret prostata
Under den årlige helseundersøkelsen av hunden kan man ta en blodprøve som viser om den har forstørret prostata. Denne undersøkelsen gir først mening hos hannhunder over 6 år, hannhunder i avl eller hos hannhunder med symptomer. Hunder som er kastrert, får ikke denne typen forstørret prostata.
Fordelen med blodprøven, der man undersøker for såkalt CPSE (canine prostate specific esterase), er at den tydelig slår hvis prostata er forstørret over det normale.
Hvis man ikke kjenner hundens opprinnelige prostatastørrelse eller hvis prostata ligger dypt, er det vanskelig både med finger eller f.eks. røntgen å avgjøre om kjertelen faktisk er forstørret.
Hvis blodprøven er positiv, vil veterinæren tilby skanning av prostata. Denne undersøkelsen kan avdekke om problemet er fremskredent med cyster og kroniske forandringer, eller om prostata er ukomplisert forstørret og kun krever en behandling.
Hvis det er cyster og kroniske forandringer, vil veterinæren anbefale en kontrollskanning 2–6 måneder etter behandlingsstart.
Forstørret prostata
Man kan behandle forstørret prostata med medisin/tabletter og kjemisk eller kirurgisk kastrering.
Det er avgjørende for vellykket behandling at man vet man behandler. Cyster, kroniske forandringer og infeksjoner forsvinner ikke så lett, og du kan risikere at hundens blodprøve vise at alt er helt ok, men at cystene eller infeksjonen ikke er borte. Cyster og infeksjoner gir nemlig ikke nødvendigvis utslag på en blodprøve.
Det er fullt forsvarlig å ikke utføre en kontrollskanning etter at behandlingen har startet hvis hundens prostata på den innledende skanningen er forstørret, men ensartet i vevet, uten cyster, tegn til infeksjon eller kroniske forandringer.
Sink, selen, folsyre og vitamin E m.m. nevnes ofte når det er snakk om prostata. Der kan være noe i det i forhold til fertilitet, men ikke når det dreier seg om forstørret prostata. Det korte svaret er at kosttilskudd ikke har noen kjent forebyggende virkning, selv om esken lokker med gunstige effekter mot forstørret prostata m.m.
Hunder som er kjemisk eller kirurgisk kastrert, utvikler ikke forstørret prostata (BPH). Det må imidlertid veies opp mot ulempene som kan oppstå ved kastrering. Risiko for angst, overvekt, korsbåndproblemer og kreft er faktorer som bør overveies for enkelte hunderaser.
Gikt er en klassisk og hyppig årsak til at det kan være vanskelig å reise seg, men hvis veterinæren ikke har konstatert gikt på bakgrunn av f.eks. røntgenbilder, kan prostata være en mulig årsak. Det samme gjør seg gjeldende hvis hunden av og til har uforklarlige smerter i bakparten.