Pierre-Richard Dick: Kreativ impuls

Pierre-Richard Dick hadde et utypisk liv, fra fødselen i Alsace i 1937, som den eneste sønnen av en liten leverandør av byggematerialer, til hans altfor tidlige død på havet i 1992.

En karakter av herdet stål

Pierre-Richard Dicks karakterstyrke var tuftet på en tøff barndom. I 1940 mistet han faren i andre verdenskrig, bare tre år gammel. Samme år ble moren tvunget til å overgi familiehjemmet til tyske soldater i Saverne, Alsace. Hun oppdro sønnen alene, først i Dijon og deretter i Afrika. Da han var 11, fikk Pierre-Richard Dick ankelen knust av en lastebil i familiens sagmølle i Schirmerck. Det tok ni måneder med et minimum av aktivitet før han var bra igjen. Han ble faktisk så bra at han ti år senere gikk 1000 kilometer gjennom ørkenen i Mauritania, under militærtjenesten i det franske kavalerikorpset spahi! Det var i motgang at Pierre-Richard Dick satte opp noen verdier som han fulgte hele livet.

Entreprenør og drivkraft

I 1961 ble Pierre-Richard Dick uteksaminert fra veterinærskolen i Maisons-Alfort, og den unge dyrlegen fullførte utdannelsen ved å ta et kurs i mikrobiologi ved Pasteur Institute. Her fikk han kunnskapen som førte ham på veien mot de første vaksinene produsert av Virbac. 26 år gammel fikk han jobb på Ronchèse, det eldste biologilaboratoratoriet i Nice. Han fikk raskt en forfremmelse til forskningsdirektør. Alt lå til rette for en god, profesjonell karriere på laboratoriet. Men dr. Dick hadde andre ambisjoner. Han var en gründer, og den unge mannen hadde ideer å selge: han drømte om å starte sitt eget laboratorium og utvikle nye medisiner for å bekjempe dyresykdommer som tradisjonelt fikk liten eller for dårlig behandling.

Dannelsen av Virbac: Sommeren 1965 møttes Pierre-Richard Dick og Max Rombi, som skulle bli hans medarbeider frem til starten av 80-tallet. Den seks år eldre Max Rombi hadde en liten veterinærklinikk i Nice. De to fremtidige medgrunnleggerne, som delte en mengde ideer og en ekstraordinær intuisjon, dannet umiddelbart en duo som ble starten på Virbac. Det var Pierre-Richard Dick som tok en avgjørelse som skulle endre alt: høsten 1967 forlot han den trygge stillingen hos Ronchèse for å opprette sitt eget forskningslaboratorium: Virbac. Pierre-Richard Dick åpner en veterinærklinikk i kjøpesenteret Cap 3000. I to år bruker han inntektene fra denne praksisen til å finansiere innkjøp av råmaterialer og utvikling av de første medisinene. I 1970 selger han klinikken for å kunne bruke 100 % av tiden på Virbac.

Ambisjon og intuisjon: En eksplosiv kombinasjon

Hvem skulle trodd i januar 1968 at det beskjedne laboratoriet som ble opprettet i en liten treromsleilighet i Nice, 50 år senere ville være blant verdens ti største veterinærlaboratorier? Hadde dr. Pierre-Richard Dick en anelse om hva som skulle komme da han preparerte antibiotikapulver til lokale veterinærer? Hans strategiske valg var uansett visjonære helt fra starten. Allerede fra 1969, lenge før andre laboratorier, fokusert Virbac på å forbedre kjæledyrholdet, på en tid da det dominerende markedet fremdeles var matproduserende dyr. Den administrerende direktøren var fra starten klar for å satse internasjonalt. Det tredje inspirerte valget: innovasjon basert på de håndgripelige behovene til dyrlegene, noe som lå langt fra logikken med grunnleggende forskning, som han var vant til. Grunnlaget for langsiktig suksess var på plass. Det er dette grunnlaget som dagens Virbac-team fremdeles tar utgangspunkt i for å holde i gang et selskap med solide verdier, med et ønske om å ta i bruk innovasjon for å løse dyrehelsesaker.

Pierre-Richard Dick var hele livet en arbeidsnarkoman. Han sov lite, bare tre–fire timer hver natt. Og han hadde en umettelig nysgjerrighet. Han sluttet aldri å lese, forske og reise samt møte mennesker og dokumentere alle observasjonene og ideene sine i den lille notatboken som han alltid hadde med seg. De ansatte fant ofte en side fra notatboken, eller en vitenskapelig artikkel publisert i en annen region, på skrivebordet, med en oppfordring om å sette seg inn i emnet! For dyrlegen er kunnskap og nysgjerrighet, som er forutsetningen for innovasjon, samt dristighet og riskikotaking selve grunnlaget for kollektiv suksess. Dette er hjørnesteinene i Virbac, og noe som teamene slutter seg til også i dag.