4 typiske årsaker til stive og ømme ledd
Mer enn halvparten av alle voksne hunder utvikler leddproblemer, men hvorfor skjer dette?
Når hunden din blir eldre, får stive og ømme ledd og begynner å «senke farten», antar du nok at det bare er et alderstegn som dere begge bare må akseptere.
Ikke gjør denne feilen.
Leddproblemer, uavhengig av hundens alder, må håndteres slik at hunden din kan leve et relativt normalt liv igjen.
Hunden din kan ikke fortelle deg at den har det vondt – og derfor viser leddplager seg ofte ikke før problemet er så avansert at det kan være vanskelig å rette opp skaden.
Siden hundens ømme og stive ledd påvirker dens evne til å bevege seg fritt, kan leddproblemer ha en alvorlig og negativ innvirkning på hundens livsglede og livskvalitet.
Hvis hunden din allerede har utviklet stive ledd på grunn av nedbrytning av brusk mellom leddene, er det ingen kur.
Gjenkjenn de tidlige tegnene på artrose hos hunder
Dersom du opplever ett eller flere tegn på leddproblemer hos hunden din, er det viktig å lage en plan for hvordan du kan bremse utviklingen, i samarbeid med veterinæren din.
Det kan være mange årsaker til leddproblemer, men noen ses litt oftere enn andre:
1. Alder og intensiv fysisk aktivitet er hardt for leddene
Leddproblemer er spesielt utbredt hos eldre hunder fordi kroppen deres ikke lenger kan regenerere brusk så raskt som den brytes ned. Ømme og stive ledd er imidlertid langt fra et seniorproblem. Leddproblemer rammer alle, uavhengig av alder og rase.
Mer enn 50 % av alle hunder mellom åtte og tretten år utvikler leddproblemer.
Degenerative leddproblemer oppstår over tid eller etter intensiv bruk, noe som gjør at sjansen for leddproblemer i tidlig alder er spesielt stor blant idrettshunder. Proaktiv handling og pleie av leddene er derfor spesielt viktig hos hunder med en aktiv livsstil.
Fordeler ved Movoflex®-leddstøtte til hund
- Vital støtte for leddhelse, fleksibilitet og vedlikehold
- Reduserer ømhet forbundet med leddproblemer
- Bidrar til å fremme sunnere brusk- og leddfunksjon
Spør veterinæren om hvilket leddtilskudd som passer for hunden din, eller les mer om hvordan Movoflex® kan hjelpe deg med å forebygge leddproblemer.
2. Overvekt, en av de største synderne for leddproblemer
Hos mennesker er tommelfingerregelen at hver kilo du går ned reduserer trykket på knærne med cirka fire kilo. Ville du fått ømme ledd av å slepe rundt på en fire kilos ryggsekk en hel dag? Så forestill deg belastningen hundens ledd og muskler blir utsatt for når den er overvektig.
På grunn av det høye stressnivået som overvektige hunders ledd utsettes for, har de mye høyere risiko for kroniske leddproblemer enn andre hunder1, og eksisterende leddproblemer forverres betydelig dersom hunden også er overvektig2.
Vurder derfor alltid om en kjærlig klapp er å foretrekke hvis du føler trang til å trøste hunden med en godbit de dagene leddproblemene virker som verst.
3. Rase
Noen hunderaser er mer utsatt for leddbelastning enn andre. Spesielt store og gigantiske hunderaser (Great Danes, St. Bernards etc.) utvikler ofte leddproblemer etter hvert som de blir eldre.
Vi ser samtidig ofte leddproblemer som hofte- og albuedysplasi hos for eksempel schæferhunder og Golden/Labrador Retrievere.
Spør veterinæren om råd hvis du ikke vet hvilke leddproblemer som er spesielt utbredt blant hundens kroppstype og rase.
4. Medfødte eller arvelige tilstander
Udviklingsproblemer i led og knogler kommer på en tæt andenplads, når det gælder typiske ledproblemer og sygdomme. En hyppig årsag til ømme led, Utviklingsproblemer i ledd og bein kommer på andreplass når det gjelder typiske leddproblemer og sykdommer. En hyppig årsak til ømme ledd er unormal leddutvikling i hundens tidlige år. Disse problemene er ofte arvelige og kan føre til for eksempel leddgikt.
1. Kealy R. D. et al.: Five-year longitudinal study on limited food consumption and development of osteoarthritis in coxofemoral joints of dogs. JAVMA, vol 210, No.2, January 15, 1997.
2.: Witsberger T et al. Prevalence of and risk factors for hip dysplasia and cranial cruciate ligament deficiency in dogs. J Am Vet Med Ass 2008; 232: 1818–1824.
